Har det noen effekt?

Den internasjonale opplysningskampanjen går, etter 4 måneder, mot slutten. Jeg var aldri i tvil på viktigheten rundt opplysningskampanjen, eller om jeg selv skulle være med å skrive disse artiklene. Men jeg var svært usikker på effekten! Gjør det egentlig noen forskjell, om X antall personer verden over skriver om diabetes type 2? Har det noe å si om media dekker temaet? Og hvordan skal det formidles uten å oppleves skremmende og/eller irrelevant?

Helt ærlig kjenner jeg ikke effekten av opplysningskampanjen på verdensbasis. Men jeg vet at innholdet har truffet og blitt lest av millioner av mennesker. Dersom det ikke gir stor endringseffekt på kort sikt, har jeg stor tro på effekten av kunnskap. At flere kjenner til sykdommen, komplikasjonene og verktøyene for å forebygge eller leve med – må ikke det bety at flere møter diabetes type 2 i forkant? At flere unngår å få diagnosen, oppsøker lege tidligere og er mer aktive? Jeg håper i det minste det!

Det kom en mail fra en datter for noen uker siden. Hennes far hadde fått diagnosen, diabetes type 2, etter at hun hadde lest et blogginnlegg. Hun hadde reagert på hans stadig hyppigere toalettbesøk, og oppfordret han til å nevne dette for fastlegen neste gang han var innom. Så om en slik opplysningskampanje ikke gjør at en hel verden gjør helomvending, kan det være avgjørende for enkeltindivid. Det er bensin på et allerede brennende bål i meg!

Sist runde nevnte jeg de 6 vanligste komplikasjonene ved diabetes type 2. To av disse ønsker jeg å gå nærmere inn på! #AtTheHeartOfDiabetes

Hjerte- og karsykdom
Personer med diabetes type 2 har dobbelt så stor risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom kontra personer som ikke har diabetes. Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken til personer med diabetes. Det skyldes primært utfordringer med blodårene, hvor disse blir tykkere og svekker blodgjennomstrømningen – som i neste omgang kan føre til ulike hjerteproblemer og slag er mest hyppig. Det fremstår skremmende, men er altså slik det kan forløpe. Derfor er det viktig å ta seg selv og symptomene på alvor, dersom du merker at noe skulle endre seg.

Ikke minst burde kunnskap som dette, være en form for motivasjon til en aktiv hverdag. Du trenger ikke trene i timesvis, til krampa eller blodsmaken tar deg. Litt er bedre enn ingenting – men fortsatt veldig viktig. Les mine 10 beste tips for en aktiv hverdag her.

Nevropati

Nerveskade, eller nevropati, er en langsiktig komplikasjon ved diabetes type 2. Med vissheten om at mange går over lange perioder udiagnostisert, gjør at flere først reagerer på nettopp denne komplikasjonen.

Nervene sender signaler mellom hjernen og resten av kroppen. I tillegg til å gjøre at vi kan se, høre, føle og bevege oss, er nervene bindeleddet mellom kroppen, hjertet og lungene. Høyt blodsukkernivå kan skade de små blodårene som forsyner nervene, slik at de ikke får næringsstoffene de er i behov av. Dette kan, over tid, skade nervefibrene slik at de ikke fungerer som ønsket.

Rundt 50 % av alle personer med diabetes type 2 har én eller annen form for nerveskader. Man skiller ofte mellom to typer nevropati. Perifer nevropati, som forårsaker prikking, smerte, nummenhet eller svakhet i føtter og hender – og autonom nevropati, som påvirker nervene som kontrollerer kroppens systemer som hjerte og blodårer.

Din helse – ditt valg

Jeg vet at informasjon som dette ikke er nok. Fakta og kunnskap i seg selv skaper ikke endring. For ønsket og motivasjonen til å gjøre noe annerledes må komme innenfra. Det er du som bestemmer over ditt liv. Det er du som bestemmer hvordan du ønsker å påvirke din helse. Å trene for å ikke bli syk er for de fleste demotiverende – i det minste ikke nok til å opprettholde et visst aktivitetsnivå og en gitt livsførsel over tid.

Ikke tren for å unngå sykdom. Tren for å gjøre mer av det du liker best med livet! Tren for overskudd, godt humør og gode stunder med de du bryr deg om! Tren fordi du er glad i deg selv! Og for å være den du ønsker å være!

Små steg – stor endring.

– Lars Z